OhNO.

FRED! NÅ!!!!

2009-01-09T13:30:00.000-08:00

http://http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=546028

kan vel innrømme at det er litt vel mye og be om. Fred altså. Jeg har ikke en særlig stor tro på fred i midtøsten. Men, jeg har et brennende ønske om at det skal skje. At bombingen stanser, at barn får leve som barn skal leve. At de skal leke, smile, lære. Og ikke minst, leve. Være trygge.

Det er 15 drepte israelere, uten unntak militære. Nærmere 800 drepte palestinere. Halvparten av disse sivile. Halvparten av disse igjen, altså rundt 200, er barn og kvinner.

Barn. Jeg husker når jeg var barn. og ikke for å virke idyllisk om min egen barndom, men den største bekymringen var at mamma eller pappa skulle rope meg inn for tidlig om kvelden, eller at jeg ikke skulle få is i butikken. Ikke få fin nok julegave.Jeg jobber med barn. De fine små ungene mine. Greit, de er autister og har det ikke så altfor lett, men jeg gjør alt som står i min makt hver eneste dag for at de skal ha det fint. For at de skal ha et verdig liv. En gang i fremtiden vil jeg har barn. Og jeg håper de aldri må oppleve den hverdagen barn på Gaza-stripa eller i Israel opplever nå.

Barna i Israel er like uskyldige som barna i Palestina. De sivile i Israel er like uskyldige som de sivile i Palestina. Det tror jeg det er mange som glemmer. Ikke ta det feil, jeg er ei en venn av Israel. Men uskyldige mennesker lider av frykt, død og fordervelse. Det er ikke sivilbefolkningen i Israel som bomber med et overdrevent maktbruk man ikke har sett lignende til siden Tysklands naziregime. Det er regjeringen, og Israel er verdens mektigste militærnasjon.

Hamas står for bombingen fra Palestina. Jeg er ganske sikker på at hvis man spør en sivil på hver side av muren om hva de syns om krigen, så ville de svart at de vil ha våpenhvile. Denne krigen er ikke styrt av mennesker, men av stater og organisasjoner. Det er det som er trist.

Jeg var på en demo i går, en mot-demo til israels venners markering utenfor stortinget. Jeg syns det er helt sykt at politiet tillot, og ga israels venner lov til å ha en markering i oslo sentrum. Greit, det er ytringsfriheten, og den er jeg glad vi har. Men dette er et følsomt tema. Og bråket som fulgte kunne vært unngått.
Vi var mange som prøvde ¨å roe ned gemyttene som startet da et fåtall av demostrantene kastet flasker og andre knusbare ting på politiet. Dette var ikke det flertallet av palestinas venner ville. Vi ville vise avsky mot markeringen, som var støttet av Siv jensen. Vise fingern til ytringsfriheten som ble grådig misbrukt av denne dama for å få omtale i pressen.

Det var en gjeng av unggutter som ødela en ellers så rolig mot-demo. Når man knuser brosten for at de skal være lettere å kaste på politiet, knuser politibiler, skader offentlige tjenestemenn, banker opp israelvenner som har full rett til å ha egne meninger, akkurat som oss andre som sto utenfor sperringene, og trasher den flotte hovedstaden vår,så vil man ikke ha fred. Vold avler vold, og disse gutta vil ikke ha fred, de er ikke opprørt over situasjonen, de bruker bare første og beste mulighet til å sloss, ødelegge og drive hærverk.
I dagens aviser var det slossingen og ødeleggelser som ble nevnt, ikke at vi var 10 000 mennesker som gikk i fakkeltog for fred og våpenhvile. De ødela for oss alle. Tok bort standpunktet til de som faktisk bryr seg om fred.

Jeg håper morgendagens demo blir fredelig. Men jeg tviler. Jeg skal hvertfall stå langt unna. Ikke helvete om jeg skal tåregasses igjen, bare fordi folk ikke kan oppføre seg.
siste budskap i kveld: Be for de sivile i både Palestina og Israel. De trenger det så absolutt!

Fred ut, Tulla

Sjelefred

2008-12-21T06:01:00.000-08:00

Noen ganger slår livet deg hardt i trynet med en knyttneve så stor at man nesten ikke klarer og reise seg igjen. Og det er de tidene jeg nesten ikke klarer å tenke lenger enn neste time. Alt jeg tenker på er hva jeg er redd for. Det er da jeg blir redd for at livet ikke er evig, og det er da jeg blir livredd for hva livet har å tilby, redd for at det sekundet man dør, mister man alt.
Men så setter jeg på denne sangen, eller bare leser teksten, og da roer jeg meg ned, og tenker at det er en plan med alt. En plan man ikke kan kontrollere selv. Og at døden ikke er skummel, Livet er evig for den som tror. Og de menneskene man har mistet gjennom livet venter på deg, og prater rolig med deg i det sekundet sjelen din slipper taket fra kroppen din. Jeg har fred i kroppen. Takket være denne sangen.

Jeg er en seiler (H.A. Tandberg)

Jeg er en seiler på livets hav,
på tidens skiftende bølge.
Den Herre Jesus meg kursen gav,
og denne kurs vil jeg følge.
Jeg stevner frem mot de lyse lande
med livsens trær på de skjønne strande,
hvor evig sol og sommer er.

(Iblant jeg seiler for medvinds bør
i andres kjølvann og følge
som just lik meg denne reise gjør
hen over jordlivets bølge.
Og havet smiler, og solen skinner,
min dag så stille og blid henrinner,
mens vinden fyller alle seil.)

(Men ofte ensom i brott og brann
i uværsnetter jeg seiler,
da ingen kjenning jeg har av land,
og intet fyrtårn jeg peiler.
Men når jeg nær tror mitt skip begravet,
da kommer Jesus på bølgehavet,
om først i siste nattevakt.)

(Mitt skip er lite og havet stort,
det rommer tusene farer.
Men storm og bølge ei skyller bort
det skip som Herren bevarer.
For ennå skjer det som før det gjorde,
når Jesus selv kom mer innen borde,
da legger havet seg igjen.)

Når siste storm er engang ridd av,
og hjemmets kyster jeg skimter,
jeg ser i solglans et annet hav,
krystall som funkler og glimter.
Jeg skuer portenes perlerader
og hører englenes myriader
som hilser meg velkommen hjem.

La ankret falle! Jeg er i havn
i ly for brenningens vover!
Jeg kaster meg i min Frelsers favn,
han som har hjulpet meg over.
Og kjente, elskede stemmer kaller,
mens ankret sakte og stille faller
i evighetens lyse land.

O`Jul med din glede!

2008-12-21T05:29:00.000-08:00

Nå er tiden her. Skjønner ikke helt hvorfor vi stresser så mye med denne tiden. Det gjentar seg år etter år. Det er trist og si det, men jeg ser ikke vitsen med julen lenger. Det handler bare om gaver. For alle. Og det er ikke gaver jeg vil at julen skal handle om.

Jeg var på gudstjeneste her om dagen, hvor presten spurte elevene på skolen jeg jobber på om hva julen handler om for de. Gaver var svaret han fikk.
Og hva tror du han gjorde da? han prøvde å sammenligne Jesus fødsel med gaver. Greit nok, Gud gav sin sønn Jesus i gave til jorden, og Jesus ofret igjen sitt liv for oss ved å dø for våre synder. Men det har ingen sammenheng med hvorfor vi gir gaver til hverandre. Man kan ikke lage en egen teori om at vi, i likhet med Gud gir gaver bare fordi vi er glad i hverandre. Julen har kapitulert og blitt til noe Kirken ikke klarer å forholde seg til. Det handler ikke om Jesus lenger. Det handler om en tid hvor handelstanden rår, og Jesus har helt klart i mine øyne blitt et uskyldig offer.
Kirken derimot tjener penger på dette, ved utleie av lokaler til diverse millionshow fremført av kjente artister, Fulle hus til adventsgudstjenestene, og like fulle kollektbøsser. Enkelte kirker har bankterminaler. Dette er galskap.

Dette er ikke en slik kristendom jeg vil fronte, ei heller en tro jeg vil forkynne. Jeg vil ikke late som at det er greit at julen handler om å få ibooks eller ipoder, nytt snowboard og fete googles.

For meg handler julen om det som skjedde i de dager, men kanskje aller mest om å se alle de jeg elsker. Det er det som er julen for meg.

Den fineste gaven jeg kan få, fikk jeg allerede for 2000 år siden. Det er det man skal tenke på, Så drit i ibooken du får av moren din, og i gavekortet på 2500 du får av bestemor. Og det er kanskje motstridende, men poenget er at vi feirer ikke jul fordi da skal man gi gaver. Vi feirer jul fordi Jesus ble født, og det er en gave nok i seg selv. Neste år får dere alle sammen et kort fra meg!

Men en liten gladhistorien, eller hvertfall en søt historie fra virkeligheten skal dere få:

Jeg jobber som sagt på en skole, på en avdeling for barn med autisme, og vi har snakket en del om jul, og om hvorfor vi feirer dette, og da spurte vi barna. hvorfor feirer vi jul.
Og de svarer ikke som alle andre barn, eller vi fikk selvfølgelig svar som gaver, og fordi da spiser vi middag, men våre barn er opptatt av det vi gjør, som advent og pepperkake-kalender.

men så fortalte vi at vi feirer det fordi jesus ble født på julaften. Og vi fortalte om tradisjoner, og om at vi skal i kirken og feire jesus.

Men et av våre barn har oppheng i døden, og er opptatt av hva som skjer når vi dør, og nå tenker du sikkert at dette er da for f*** ikke en gladhistorie, og det har du kanskje rett i, men en søt historie er det lell.

For i overgangen skole/sfo leker denne gutten med duplo, og jeg ser at han har lagd mange kors bortover med duplo-menn som henger på de, og jeg spurte om hva han lagde, og han svarte: jeg lager jesus som dør.
Og jeg prøvde å forklare denne gutten at julen handler om jesus som blir født. Også sa han: da vil jeg ikke feire jul. Da feirer jeg påske i stedet.

Men, god jul alle sammen, håper dere kan slappe av i alt stresset og tenke på det virkelige julebudskapet. Kjærlighet.

Word

2008-11-27T10:57:00.000-08:00

I get the strangest ideas, get drunk,  leave angels in tears turning flames into painful affairs so  now I’m lying here draining beers I can’t explain it’s weird got me thinking damn maybe I’m scared coz I’d like someone to listen to but I hate having to tell them  I’m sorry for not missing you feeling cold and this is difficult  guess love differs your periphial view sort of like sniffing glue it was cool I know you hoped for us didn’t mind that I smoked so much  I saw the signs, you opened up, gave me time  and everything was fine till I fucked up and broke your trust  but  even so you never showed disgust it’s like I find a surprise and all I wanted was to drown in her eyes and lay surrounded by the sound of the skies but I guss I never tried so for all of those lies  I apologise  “My intent was not to fail you all  See I’m just trying to change my stars   Got me locked at these crossroads thinking which way should I go  which way should I go  anticipating what the next day’s bringing   Try to prepare with your heartbeat racing  It’s kind of like  when I’m writing my flows thinking which way should I go which way  should I go”   Guess I’ve proven to be a handful  coz it’s like every other day another scandal had a career but now they saying that it’s cancelled  ain’t that a whole lot of shit to be playing for some uncleared samples? quite more than I can stand for but then again I kind of like your damn show coz my shit went gold another shipment sold and all the other kids enrolled coz what they do  now I did before and some of them did know those who didn’t now they heard it from you so you’re the fool bringing my words into school you’re just a tool i can use gaining success now everyday is another I don’t give a fuck-fest I just like the truth /there really ain’t that much left and I don’t see how me talking about my life can make you upset that’s too much stress you need to relax and look around maybe jesus is back go find him   Sometimes I wish that no one on this earth could stand me if I deserved to be loved I wouldn’t hurt my family fill my body with drugs while giving birth to panic  it’s like I’m just another worthless addict shit,I ain’t even working at it  though I know, nobody’s perfect I feel I’ve lost my right to ask for a purpose it seems I just make it worse and search beneath the surface  and try to find some light up in this circus but I’m nervous all I see is the mistakes I made cut me open like a razor blade and in these motherfucking crazy days feel my faith uncovered pray the doctors will save my brother  think about the promises people make each other but life interferes got to do right by them that cared  ive been a burden for them to bear  so I know I can’t end it here

førerhunder!

2008-11-27T08:19:00.000-08:00

Må innrømme jeg er av den sorten som bare mååå klappe på hunder når jeg ser de, men har vel hittils klart å styre unna førerhunder! Og det har jeg tenkt till å fortsette med!

blindeforbundet er ute med en kampanje nå, meget bra!

sjekk ut : www.ikkeforstyrr.no

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=554827

Home, sweet fucking home!

2008-11-26T12:26:00.001-08:00

Når toget glir forbi mercurbanen og Frederik 2, da er jeg hjemme! Ingenting, og da mener jeg ingenting slår den følelsen! Nå er det ikke noe annet å gjøre enn å slappe av, bli oppvartet og bare kose seg i sofaen med latino!

Det er først nå når jeg er hjemme jeg først innser hvor jævla bortskjemt jeg er. Begynte faen meg nesten å sippe når mamma fortalte at pappa ikke hadde laget middag, bare fordi de ikke visste hva jeg ville ha. Mitt svar? dere kunne spurt, skal jeg liksom bestemme hva jeg vil spise nå?? jeg vil ha det klart når jeg kommer hjem.

En liten tur på Ica kråkerøy, og 800 kr svidd av på mammas kort, ble det taco. Ingenting slår pappas taco.

Så, nå er jeg glad og fornøyet, Enn så lenge!

`?

2008-11-25T15:08:00.000-08:00

How do u live so happily, when I am sad and broken down.

Bjørnungen min, som er så fin!

2008-11-24T15:41:00.000-08:00

Jeg er velsignet på mange måter. Det er ikke alle som er gitt en gave så sjelden som den jeg fikk for 18 år siden. Da fikk jeg nemlig min elskede datter, Live. Hun er aldeles vakker, og skjønn, og alt en datter skal være.

Hun er omtenksom, snill og full av kjærlighet. Akkurat som bjørnunger skal være.

Elsker deg ungen min! suss fra mamma

<3

2008-11-24T15:25:00.000-08:00

jeg skulle gitt deg,

alt du peker på,

men bare når du ikke hører,

våger jeg å si så.

slærk

2008-11-23T16:59:00.001-08:00

Fri fra jobb i morgen. Lett at jeg skal sove lenge vettu.

Savn.

2008-11-23T13:54:00.000-08:00

Jeg savner. Noen ganger klarer jeg meg helt fint. jeg savner dere ikke i det hele tatt. Men nå, i dag, akkurat nå i kveld, skulle jeg ønske at dere var her. At dere alle sammen satt her i Oslo med meg. Jeg syter, og jeg klager. Men jeg savner dere så mye. Det har gått bra helt til nå. I våres så jeg dere ikke en eneste gang fra påske til sommer. Herregud, annegullet og ina var ute å reiste fra januar til juni, og jeg klarte meg helt fint, følte ikke det savnet jeg gjør nå. Jeg savner så intenst. Det kjennes sårt, og jeg har en lei klump i halsen som forteller meg at jeg har lyst til å grine.
Jeg savner Ida, som er så god til å ta vare på meg. Og Line, som er stygg i munnen, Trine som er frekk, men fortsatt er mitt livs kjærlighet:P. Og Gina, som jeg kan le hardt med av stygge ord ho plukker opp fra Eileen, og Synetten, som brått tok et halvt år i Santa Barbara. Jeg savner Mamman min, Og pappan min som alltid husker å gi meg en klem før han legger seg. Og Latino, som smiler det største Dalmantinergliset når jeg kommer hjem, uansett om jeg har vært borte i 1 måned, eller 5 minutter. Jeg savner Mogens, som er så fin, og som alltid skjønner meg, og som vet alt, og alltid har noe å si som får meg til å føle meg bedre.
Jeg savner Annki, søstra mi som jeg ikke har sett siden august. Og jeg savner Jannikken, min egne lille virvel av panikk og klønete fakter, som brått bestemte seg for at spania var landet, og ernæringsfysiolog var yrket. Jeg savner Therese som er søt og god, og som er i Narvik. Jeg savner Julie, åh, gud, som jeg savner Julie. Man blir bra avhengig av folk når man bor sammen i 8 mnd, og ser hverandre hver dag, til å bo i forskjellige land, og kun ha kontakt gjennom skype. Og Anne marte som er i karasjok og som jeg heller ikke har noen tro på at noen gang skal flytte derfra.

Livet er faktisk ikke helt det samme som før, og det er noe man innser først over 1 år etter at jeg flyttet hjemmefra. Og det er kanskje det jeg syns er mest trist med alt dette savnet.

Jeg savner det å ha ubegrenset med penger, bare fordi mamma og pappa var de som forsørget meg med penger, mat og kjærlighet. Jeg savner slærkesøndager med Jentene hjemme hos ida. Hvor man ble mobbet hvis man hadde gjort noe man absolutt ikke burde gjort, eller sagt helt loka ting når man dagen før hadde vært på byen.
Jeg savner fredrikstad. Den lille drittbyen som sover hele høsten og vinteren gjennom, og som først våkner når det blir vår, og man flytter stoler og bord ut på brygga.
Jeg savner da jeg var 16 og vi hadde hemmeligstedet ved brynildsen fabrikken. Hvor vi drakk ulovlig øl, og satt på forbudte plasser.
Jeg savner ungdomsskolen, og tiden vi hadde da. Jeg savner hjemme-alene fester med hus safari og vi endte rullende ned nordre skrellen, og måtte løpe av oss fylla på vei hjem.

Jeg gleder meg til jul. Gleder meg til å se dere alle igjen.
Jeg hater å savne. Jeg vil ha dere her nå.
Og jeg vil ikke at du skal dra fra meg.Du er så fin. Kan du ikke bli her hos meg? Jeg vil ikke savne deg.

tæggtæggtægg.

2008-11-23T09:07:00.000-08:00

kanskje noe av det kuleste jeg har sett på evigheter!

LOVE IS HERE!

2008-11-23T08:25:00.000-08:00

if you could see the lover in me,
and we could join hands together,
you could see how good it could be.
We´ll sing these stupis songs forever.

Can you feel it?
Love is here.
It has never been so clear.
you cant love what you have not.
So hold on to what you got.

Is trudy really smiling at me?
I changed my name in case she found me.
Trembling, I cant believe
ive got to leave the girl behind me.

If you could see the aching in me.
I would change my name in case you lost me.
trembling down to my knees,
ive got to leave the world behind me

Can you feel it?
Love is here.
It has never been so clear.
You cant love what you have not,
so hold on to what you got.

nonono

2008-11-23T08:14:00.000-08:00

hvordan skal jeg gå hjem?
Når alt er sånn her.
jeg vet du kommer til å se på meg så der.
og si: hva har du gjort i kveld? og hva har du bestemt?
du sa du behøvde tid, og du hadde tid.

vi vet hvordan alt skal bli nå,
alt er sagt, luften er ren
alt blir presis som man forventer seg,
du er et glasshus, jeg er en sten,
Men det er du som forsøker å se igjennom meg.

Og du spør: elsket dem deg i kveld?
og jeg svarer: dem elsker meg bare nå,
den eneste som elsker meg er du.
Du spør: tok du dem med storm i kveld?
jeg husker ikke helt.
men mine fingre sier meg at det var et seierstog.

du sier: det har vært rett så tomt her og det er virkelig fint å se deg.
og du sier jeg kan bære veska, og gi den til meg, og du betaler taxi og jeg kan bare henge med.

Og jeg titter ut i mørket, og drar en vits,
om hvordan alt er.

summa.

2008-11-23T07:47:00.000-08:00

himmelen faller ned
det svir der kniven skar til.
jeg har vært våken hele natten,
kjent om hjertet er der jeg vil.
Kjent om hjertet er der jeg vil.

jeg setter liten på i morgen,
som en troende tror.
Jeg skulle gjort alt anderledes,
om jeg gikk i andre sko.
Om jeg gikk i andre sko.

Det har herjet krig i huset,
der har herjet krig i meg.
Mine øyne er tunge nå,
snart drømmer jeg om deg.
Snart drømmer jeg om deg.

Jeg har aldri stått ved fronten,
eller forsvart det jeg har,
men i skyggene og flaggene,
ligger ennå allting klart.

I rispen fra din vrede,
skal jeg sette jord og så,
i skyggen av min stolthet,
skal jeg reise meg og gå.

Blogg?

2008-09-01T14:29:00.000-07:00

Nå har vel egentlig jeg glemt at jeg har en blogg i det hele tatt, ett innlegg var det eneste jeg hadde klart å produsere. Men, nå har jeg bestemt meg for at jeg skal bli en bedre person, få et bedre liv, og rett og slett forbedre mitt livssyn totalt.

Jeg har allerede startet, ikke bare ved å brått begynne å skrive blogg, men jeg har tatt fatt på skolegangen og begynt å trene.

Med skolegang, mener jeg at jeg retter opp feil jeg har gjort under min obligatoriske utdannelse.
Jeg har nemlig begynt å ta opp fag fra vgs, heldigvis har jeg ikke så mange fag jeg må ta opp, det kunne fort kostet dyrt. Jeg tar nå opp matte og tysk, og det til den nette sum av 28000 kr. Dyrt skal det værra og drite seg ut.

trening, hm, var en av mine favorittsysler før. Men nå, nå får jeg dårlig samvittighet når jeg ser noen jogge forbi leiligheten, når jeg ser noen sykle på tv, og OL ble jeg nesten fysisk kvalm av å se på. Men, forrige uke var jeg faktisk så flink at jeg tok meg en joggetur rundt sognsvann, det var rett og slett jævlig, men alle gode ting er jævlige i førsten hører jeg rykter om.

Trene og skolegang er noe av det jeg har forsømt grovt siden jeg flyttet hjemmefra. Når man brått bor for seg selv, det er ingen foreldre som kjefter hvis du kommer hjem blackout full på en onsdag, og det ligger en flott og billig bar som selger pils til 29 kr rett nedi gata, da er det lett og tenke på andre ting enn at, oi, nå er jeg blitt tjukk, æsj, nå må jeg jogge det av meg.

skolegang er også ganske fjernt når man har vært inne som vikar i 6 mnd som lærer, brått så må man finne seg til rette med å bli lært opp av noen andre, når man selv har vært nazilærer.

Men, som sagt, min vei til å bli et bedre menneske har begynt. Det er bare å glede seg til fortsettelsen, så følg med i min jakt på A4-livet!

Hva er det med Grand prix?

2008-02-02T13:07:00.000-08:00

Når jeg var liten var Grand prix årets høydare. Hva det var som fascinerte meg er ikke godt å si. Mulig det var et tidlig snev av konkurranseinstinkt, mulig det var kjærlighet for musikk, men forklaringen ligger nok i at før i tida(sånn cirka 1998) var det ikke stort annet å foreta seg på en lørdag tidlig i mai.

Jeg elsket Grand prix, lånte grand prix cd-ene av bestemor, lærte meg sangene jeg likte utenat, og danset og sang på rommet mitt med stor innlevelse. Jeg husker godt hvor redd jeg var for at det skulle bryte ut krig i verden hvis Hellas ikke stemte på kypros, for mamma fortalte meg at de alltid ga 12 poeng til hverandre, slike naboland, for å bevare freden. skuffelsen var stor da sverige ga hverken norge eller danmark fullpott, "Sverige er nøytrale de ,jenta mi, alltid vært det".

Ting begynte å gå nedover med grand prix når vi begynte å sende trasige folk med rare øyebryn som sang kjipe sanger om hvor jævlig alene de er. Hvor ble det av Bettan og kroghern? hvorfor faen slutta Jahn Teigen å delta? greit nok, du dret på draget og fikk et par trasige sisteplasser, men show var det.

Jeg sluttet å drømme om en vakker dag skulle jeg stå på scenen under grand prix, og foreldrene mine sluttet å bry seg om det skulle bryte ut full krig i østblokklandene grunnet grand prix, og bedre underholdning ble agenda for kvelden.

sånn ca. 10 år etter at fascinasjonen begynte, har jeg, i likhet med det norske folk , lagt mitt hat på Grand prix. En konkurranse blottet for talent, med grusomme østblokk-innslag, og helt jævlige kostymer.

Men ifjor kom det nytt håp, The Ark fra sverige deltok med sangen worrying kind, endelig var den gode gamle grand prix følelsen fra 98´tilbake. Endelig var det noen som fant frem den gode gamle grand prix-oppskriften, og jeg ble utrolig skuffa når dem endte nedover listene.

Kan Grand prix reddes?